Legemidler

Vi har begynt å jobbe litt med legemidler på skolen nå, og vi fikk lekse av læreren vår sist time. Vi skulle gjøre ferdig tankekartet vårt og lese kapittel 5 om legemidler. Det har jeg nå gjort, så derfor legger jeg ut tankekartet mitt her.

Hvis dere trykker på bildet så blir det større.

MS - Multippel Sklerose

I helsefremmende arbeid nå så har vi fått utdelt en sykdom hver som vi skal ha muntlig høring i, jeg fikk utdelt MS. Så her er litt om MS:

MULTIPPEL SKLEROSE

Anatomi:
- Myelin det påskynder overføringen av nerveimpulser til andre deler av kroppen. Og ved MS så er deler av Myelinet ødelagt, og det kan forsinke og til og med blokkere disse impulsene, noe som fører til en rekke symptomer.
- Når myelinlommen skades eller ødelegges, blir nerveimpulsene langsommere og langsommere, eller så føres de ikke videre i det hele tatt. Impulsene overføres nå langs hele lengden av nervefiberet, noe som tar mye lengre tid enn om den skulle hoppe fra knute til knute.
- Sykdommens forløp og symptomer avhenger av hvilke deler av nervesystemet som er rammet.


Årsak:
- Ukjent årsak, og det forskes mye omkring MS.
- Det er store geografiske variasjoner, rundt ekvator er sykdommen nesten ukjent mens lengre nord og sør en det så øker forekomsten. Derfor er det noen som tror at det kan være kost og miljø som kan ha en innvirkning på forekomsten.
- Det tyder også på arvelige faktorer, siden det er større forekomst i enkelte familier.
- MS er en autoimmun sykdom, altså det vil si at det er en sykdom der immunforsvaret angriper sin egen kropp.


Symptomer:
- Det avhenger av hvor i sentralnervesystemet skaden er og derfor varierer de sterkt fra pasient til pasient. Likevel så er det noen områder som rammes hyppig, for eksempel synsnerven.
- Typisk for MS er at pasienten har lange perioder uten symptomer(remisjon). Men når nye symptomer oppstår så er det sjeldnere og sjeldnere at de forsvinner helt igjen.
- Pasienten blir mer og mer hemmet av sykdommen, og det kan oppstå ulike symptomer.

Her er noen symptomer:
- svekket muskelkraft og problemer med koordinasjon: ustø gange, problemer med påkledning og med spising osv.
- Vansker med kontroll av urin og avføring
- Mentale forandringer: kan bli unaturlig oppstemt eller ha stemningsleie som svinger unormalt.
- mange blir ofte veldig fort sliten.

Undersøkelser:
Når en person misstenkes å ha MS, må den personen til nevrologiske undersøkelser.

Behandling:
- finnes ikke noe som kan helbrede MS. Men mange nye medisiner er under utprøving og har gitt gode resultater.
- er hovedsaklig medikamentell, det gis medisiner som: virker på symptomene, forkorter lengden på de akutte forverringsepisodene og har en bremsende effekt på selveste sykdommen.

Sykepleie ved MS:
- Det finnes mange grader av MS, det er mange som klarer seg veldig fint på egenhånd, men det finnes også de som er sterkt pleietrengende. Og det er de som er mest pleietrengende vi møter som helsefagarbeidere og det er de vi skal utøve sykepleie til.
- Så sykepleien blir alt fra litt hjelp til fullt stell. Sykdommen utvikler seg forskjellig, men ofte over lang tid.

- Økt trøtthet er et stort problem hos de som har MS. Pasienten kan trenge din hjelp til å planlegge dagen, legge inn hvilepauser. Og spare krefter til de aktivitetene hun ønsker å delta på. Du må tilpasse deg pasientens tempo og ta deg god tid når du skal hjelpe pasienten. - De med MS trenger fysisk trening, og da må du legge til rette og eventuelt hjelpe pasienten med å følge opp fysisk trening og øvelser.
- Pasienter med MS kan også få en del hjelpemidler som kan hjelpe de gjennom dagen. Eksempler på det er: forflyningshjelpemidler, elektrisk seng og hjelpemidler til å gå, spise eller kle av og på seg. Da er det din oppgave å observere om pasienten trenger hjelpemidler og hvordan de fungerer.
- Varme påvirker de motoriske nervefiberene og kan føre til at musklene blir så slappe at pasienten ikke orker å gjøre noen ting. Det er ubehagelig for pasienten. Da må du som helsefagarbeider forebygge dette. Ved å unngå at pasienten har det varmt i rommet og klær osv.

Det er mine notater, her er også et bilde som illustrerer hva som skjer med nerven:

(Litt utydeig bilde.)

MAT OG RELIGION

Oppgave 6 - side 59 - God Helse 2.

Dere skal ha julefeiring på sykehjemmet. Du er vikar og får ansvar for bestilling av matvarer og levering av varme måltider i julen. Gi eksempler på matvarer og levering av varme måltider i julen. Gi eksempler på matvarer til frokost og middagsretter du vil bestille for to eldre personer som er:

a. MUSLIMER:
Da får det ann å bestille kjøtt som er slaktet etter halal-reglene. De dyrearter som muslimer kan spise er for eksempel sau/lam, okse/kalv og fjærkre. Det er krav til hvordan dyrene skal slaktes. Eksempel på kjøttmiddager: storfekjøtt, sau, geit, fjørfe og andre dyr og fugler må være slaktet på en spesiell måte.

Hva er egentlig halal: Ordet betyr tillat, så det er altså den maten som er tillat for muslimer å spise. En muslim har ikke lov til å spise kjøtt som ikke er tilberedt etter halal-skikken. For det første er det bare noen typer kjøtt de får lov til å spise(de er nevnt overfor). Selve slaktingen må skje ved at de to hovedpulsårene i strupen kuttes med et raskt kutt. Kroppen skal tømmes for mest mulig blod så raskt mulig. Også luftrør og spiserør skal kuttes. Slaktingen bør gjøres av en muslim, og han skal si setningen: «bi-smi llah Allaho Akbar» (i Allahs navn Gud er større). Hodet til dyret bør legges mot mekka.


b. HINDUER:
Hinduer spiser ikke kukjøtt , altså storfekjøtt. Mange hinduer er vegetarianere og spiser ingen former for kjøtt. De drikker melk og de spiser melkeprodukter og smør. Så frokosten blir det ikke mye forandringer med, bare pass på å bestille masse forskjellige pålegg, så vet du at du treffer med noe. Når det gjelder Middagsretter går det ann å lage salater med brød.

c. JØDER som ønsker koshermat:
De spiser ikke svinekjøtt da grisen regnes som et urent dyr. Blod er tabumat, derfor skal dyrene slaktes på en spesiell måte etter bestemte regler. De kan heller ikke spise svineribbe, kokt og speket skinke, pølser, leverpostei eller biljong og gelatin laget av eller med svinekjøtt. Kjøtt fra hest, rovdyr og rovfugler spiser de heller ikke.
Kjøtt og melk skal ikke kokes sammen og det skal heller ikke serveres sammen.
Tillat mat kalles kosher. Siden det er så mange kjøttyper de ikke kan spise så ville jeg kanskje bestilt salat og kylling(som var tilberedet på en riktig måte) til middag. Og forskjellige oster til frokost og egg.

Hva er egentlig kosher: Jødiske spiseregler definerer mat som enten kosher eller treif (ødelagt, uren og derfor forbudt). Dyret må slaktes etter jødisk lov: undersøkes for sykdom og deformasjoner, og tømmes for alt blod. Det er også forbudt å blande kjøtt og melk.

SPESIALKOST

Idag driver vi å jobber med spesialkost. Vi fikk alle utdelt maten vi skulle lage, og hvilken sykdom eller om det var noe i maten vi ikke tålte.

Jeg fikk utdelt Diabetes. Jeg lagde Kjyllingfileet, fullkornspasta og salat med oljedressing til. Til mellommåltid lagde jeg to knekkebrød, et med lett ost og et med makrell i tomat. Og lett
yougurt.

Bilde av maten min:

trykk på bildet så blir det større.

Teori diabeteskost:
Kroppen til de som har diabetes 2 reagerer ikke slik de skal på insulinet - altså nedsatt insulinfølsomhet. Kroppens celler skal egentlig sleppe inn sukkeret, men det gjør de ikke hos folk som har diabetes type 2, så da blir resultatet at sukkeret blir i blodet og man får høyt blodsukker. Rundt 80% av de som har diabetes type 2 er overvektige, de burde gå ned i vekt. Da vil insulinfølsomheten øke. Derfor er det lurt å legge om kost- og mosjonsvaner. Noen kan ha behov for å bruke medikamenter eller insulin for å holde blodsukkeret nede.

Formålet med diabeteskostens er å:
- stablisere blodsukkeret.
- ha en normal vekt, altså ikke være overvektig.
- forebygge/forsinke utviklingen av diabetiske senkomplikasjoner.
- Tilstrebe normaliseringen av blodets innhold av fettstoffer.

Diabetes kosten skal inneholde LITE mettet fett og sukker! Og ha et høyt innhold av fiber.

Diabeteskosten i praksis:
- Reduser inntaket av synlig fett, for eks ved å skjære bort fettet på kotelettene.
- Spis magert kjøtt, fjærkre og alle former for fisk.
- Spis grovt brød, og bytt gjerne ut pasta og ris med fullkornspasta, pasta tilsatt fiber og brun basmatiris.
- Spis grønnsaker til de fleste måltider
- Spis maks 2-3 frukter daglig --> spredd ut over hele dagen.
- Innta begrensete mengder alkohol
- Fordel kosten over 5-6 måltider per dag.

Forslag på en dagsmeny for diabetikere:
Frokost: Grovt brød med skinke, lett gulost eller fiskepålegg, melk(skummet eller ekstra lett) og kaffe/te.
Mellommåltid: nøtter og gulrot.
Lunsj: Omelett, grovt brød med pålegg, kålrot/gulrot. Kaffe/te
Mellommåltid: grove knekkebrød med pålegg, youghurt og frukt.
Middag: kokt laks med opteter, agurksalat og brokkoli.
Aftens: 4 korn med melk.

Lenker til de andre i klassen:
Nadia - KREFT
Lena - KOLESTEROL
Trine -LAKTOSEREDUSERT KOST
Kathrine - CØLIAKI
Milena- ENERGI OG NÆRINGSTETT KOSTE

Dissekering av grisunger

Her er noen bilder fra når klassen dissekerte grisunger. Det var en spennende opplevelse!

Fra venstre: Vera, Nadia, meg, Trine og Lena

Her driver jeg og Lena og utforsker griungen.

Trine, Lena og meg.

Her er et bilde tatt når vi har snittet opp magen til grisungen.

kapittel 20

Oppgave: Lag en opplysningsfremvisning med illustrasjoner som forteller hvordan ulykker kan forebygges.

Gruppe 1, Trine og Marianne:
* Fallulykker: Hva brukeren selv kan gjøre for å forebygge fallulykker.


Gruppe 2, Milena og Kathrine:
* Fallulykker: Hvordan de ytre forholdene kan legges til rette for å forebygge fallulykker.


Gruppe 3, Vera:
* Forbrenning og brann.

besøk på sykehjemmet

Her er bilde Jorun Lyster tok av oss i klassen når vi var på besøk på sykehjemmet og hørte på henne snakke om lærlingstiden.

Bilder av rommet mitt, lekse til fredag 13/2

Her er bilder av mitt rom:

Kommenter bildene mine om: Trivsel, helse og livskvalitet.

Kan jeg oppgaver, kapittel 19, omgivelser-helse-trivsel

1.Hva er et innemiljø?
Det er det miljøet vi har inne, det dreier seg om hvordan temperatur det er inne, hvordan luften er, om det er skadelige gasser der, hvordan belysningen er, hvordan lydforholdene er og om det er risiko for ulykker der. Alt dette er med på å bestemme hvordan innemiljøet er.

2.Hva er inneklima?
Inneklima er temperaturen og luftfuktigheten i lufta inne. Inneklima er en del av innemiljøet.

3.Hva er et godt innemiljø?
Et godt inne miljø er når det er ren luft, det er ingen skadelige gadder, belysningen er god, det er gode lysforhold og det er ingen risiko for ulykker.

4.Hvilken temperatur bør det være inne?
Temperaturen inne bør være mellom 20 og 22 grader.

5.Hvilke problemer og sykdommer kan du få på grunn av dårlig inneklima?
Hvis du er plaget med alergi, eksem eller astma, kan disse plagene bli verre hvis ditt inneklima er dårlig. Det kan også påvirke din trivsel og livskvalitet om du har et bra inneklima eller ikke.
Forkjølelse, bihulebetennelse, ørebetennelse og bronkitt kan være tegn på at inneklimaet ikke er bra og bør sjekkes hvis du rammes av disse sykdommene ofte. Hvis innelufta er dårlig kan du få tørr hud, tørre slimhinner, irritasjon i øyne, nese og svelg, og plager som tørrhoste og heshet.

6.Hvilket utstyr trenger du til rengjøring hos en bruker?
mopper, kluter, vann, vaskemidler(helst svane merket)

7.Nevn ulike rengjøringsmetoder:
-Du kan bruke tørre rengjøringsmetoder som: støvklut, støvsuger, syntetiske mopper, oljemopper og mikrofiberkluter.
- syntetiske mopper
- elektrostat
- på flekker går det ann å bruke en våt klut

8.Nevn fordeler ved å bruke tørrmopp:
Fordeler ved å bruke tørrmopp er at gulvet blir mye renere. Tiltrekker seg mye mer støv.

9.Hva må du tenke på når du skal hjelpe brukeren med å vaske klær?
- Hvis brukeren bor på institusjon er det viktig at tøyet merkes, så det ikke blir borte.
- sorter alltid klær etter farge, for å unngå at fargen smitter andre klær.
- følge vaskesymboler på klærne.

Nettverk, kan jeg oppgaver side 217

Her ligger linken til Lena sin side der hun har gjort oppgave 1-4.

Her er de kan jeg oppgavene jeg har gjort:
Oppgave 5:
Nevn tre eksempler på frivillige organisasjoner som ikke er brukerorganisasjoner:
- Røde kors
- Nasjonalforeningen for folkehelsen
- Norske kvinners sanitetsforening

Oppgave 6:
Hva er FFO?
FFO står for Funksjonshemmedes Folkeoranisasjon. Mange av brukerorganisasjonene i Norge er organisert under denne paraplyorganisasjon, altså FFO. De arbeider ut i fra prinsippet hjelp til selvhjelp.

Oppgave 7:
Gi eksempler på hva frivillige organisasjoner kan bidra med for å ivareta brukerens sosiale og kulturelle behov.
- De planlegger turer, møter, selvhjelpsgrupper og aktiviteter i lokallagene i nærmiljøet.
- Bidrar med transport til de som trenger det.
- Det blir arrangert aktiviteter for mange i lik situasjon.

Oppgave 8:
Hva er et eldresenter, og hvilke tilbud finner vi ofte der?
Et eldresenter er et tilbud til hjemmeboende eldre, det er et sted de kan komme og møte andre eldre og koble litt av. Det blir arrangert aktiviteter som hobbyaktiviteter, kurs, trimgrupper, rådgivningstjeneste, kafè der man kan kjøpe middag, fotpleie, frisør og mye annet.

Oppgave 9:
Hva er frivillighetssentralen, og hvilke tjenester kan frivillighetssentralene ofte tilby?
Frivillighetssentralen er en møte plass og koordineringsarena for frivillig arbeid. De kan tilby hjelp som: telefonhjelp, besøkstjeneste, transport- og følgetjeneste, snømåking, plenklipping, utkjøring av ved osv.

Arbeidstøy

På noen arbeidsplasser får du utdelt abrbeidstøy. Og det er da arbeidsgiverens ansvar å vaske tøyet. Det er arbeidsgiveren som stiller krav til hvordan du skal kle deg i arbeidstiden.

Det som er viktig er at du skal altid ha reint tøy når du starter arbeidsdagen din, arbeidstøyet må tåle vask ved 85 grader og at du bruker forkle og hansker i arbeid der det er risiko for å kommei kontakt med blod, puss, avføring, urin, oppkast eller slim.

Det er ikke lov til å bruke arbeidtøyet uttenfor arbeidsstedet, da stenger man smitteveien mellom miljøet utenfor og innenfor institusjon.
Tøyet kan være forurenset selvom du ikke ser det. Og når du skifter til privattøy når du er ferdig på jobb for dagen, beskytter du familie, venner og andre du kommer i kontakt med fra å bli smittet av mikroorganismer fra institusjonen.

Det er viktig å bruke plast hansker og plast stellefrakker, når du er i kontakt med blog, puss, avføring, urin, oppkast eller slim og dermed også sykdomsfremkallende mikroorganismer. Dette kan bli en smittekilde.



Når det gjelder hodeplagg og religiøse hodeplagg(hijab), så kan arbeidsgiveren nekte bruk av slike hodeplagg, når det stilles krav til hygiene og sikkerhet. Det arbeidsgiveren også kan gjøre er å stille krav til utformingen(stoff, farge og omfang) av hodeplagget. De kravene som stilles må være saklig begrunnet.

For å beskytte øyne, nese og munn brukes munnbind, øyekvern og visir(dekker hele ansiktet). Dette trengs ved prosedyrer der det kan oppståsprut av blod, kroppsvæsker eller ekskreter.
Munnbind: Dette beskytter både deg og pasienten. Der du slepper å puste inn smittestoffer, og du slepper å spre smittestoffer på sterileområder. Det skal dekke nese og munn og er en engangsartikkel, og kastes etter bruk.

Kapittel 27: Forebygging av smitte.

Vi i klassen har delt opp det ene kapittelet i deler, så har vi tatt notater til den delen vi fikk utdelt.
Her er temaene med linker til de andre bloggene:
- Håndhygiene (Milena og Kathrine)
- Arbeidstøy (Meg)
- Desinfeksjon, rengjøring og sterilisering(Vera)
- Infeksjon i helseinstitusjoner(Nadia)
- Isolasjonspleie(Trine)
- Håndtering av avfall(Lena)