MULTIPPEL SKLEROSE
Anatomi:
- Myelin det påskynder overføringen av nerveimpulser til andre deler av kroppen. Og ved MS så er deler av Myelinet ødelagt, og det kan forsinke og til og med blokkere disse impulsene, noe som fører til en rekke symptomer.
- Når myelinlommen skades eller ødelegges, blir nerveimpulsene langsommere og langsommere, eller så føres de ikke videre i det hele tatt. Impulsene overføres nå langs hele lengden av nervefiberet, noe som tar mye lengre tid enn om den skulle hoppe fra knute til knute.
- Sykdommens forløp og symptomer avhenger av hvilke deler av nervesystemet som er rammet.
Årsak:
- Ukjent årsak, og det forskes mye omkring MS.
- Det er store geografiske variasjoner, rundt ekvator er sykdommen nesten ukjent mens lengre nord og sør en det så øker forekomsten. Derfor er det noen som tror at det kan være kost og miljø som kan ha en innvirkning på forekomsten.
- Det tyder også på arvelige faktorer, siden det er større forekomst i enkelte familier.
- MS er en autoimmun sykdom, altså det vil si at det er en sykdom der immunforsvaret angriper sin egen kropp.
Symptomer:
- Det avhenger av hvor i sentralnervesystemet skaden er og derfor varierer de sterkt fra pasient til pasient. Likevel så er det noen områder som rammes hyppig, for eksempel synsnerven.
- Typisk for MS er at pasienten har lange perioder uten symptomer(remisjon). Men når nye symptomer oppstår så er det sjeldnere og sjeldnere at de forsvinner helt igjen.
- Pasienten blir mer og mer hemmet av sykdommen, og det kan oppstå ulike symptomer.
Her er noen symptomer:
- svekket muskelkraft og problemer med koordinasjon: ustø gange, problemer med påkledning og med spising osv.
- Vansker med kontroll av urin og avføring
- Mentale forandringer: kan bli unaturlig oppstemt eller ha stemningsleie som svinger unormalt.
- mange blir ofte veldig fort sliten.
Undersøkelser:
Når en person misstenkes å ha MS, må den personen til nevrologiske undersøkelser.
Behandling:
- finnes ikke noe som kan helbrede MS. Men mange nye medisiner er under utprøving og har gitt gode resultater.
- er hovedsaklig medikamentell, det gis medisiner som: virker på symptomene, forkorter lengden på de akutte forverringsepisodene og har en bremsende effekt på selveste sykdommen.
Sykepleie ved MS:
- Det finnes mange grader av MS, det er mange som klarer seg veldig fint på egenhånd, men det finnes også de som er sterkt pleietrengende. Og det er de som er mest pleietrengende vi møter som helsefagarbeidere og det er de vi skal utøve sykepleie til.
- Så sykepleien blir alt fra litt hjelp til fullt stell. Sykdommen utvikler seg forskjellig, men ofte over lang tid.
- Økt trøtthet er et stort problem hos de som har MS. Pasienten kan trenge din hjelp til å planlegge dagen, legge inn hvilepauser. Og spare krefter til de aktivitetene hun ønsker å delta på. Du må tilpasse deg pasientens tempo og ta deg god tid når du skal hjelpe pasienten. - De med MS trenger fysisk trening, og da må du legge til rette og eventuelt hjelpe pasienten med å følge opp fysisk trening og øvelser.
- Pasienter med MS kan også få en del hjelpemidler som kan hjelpe de gjennom dagen. Eksempler på det er: forflyningshjelpemidler, elektrisk seng og hjelpemidler til å gå, spise eller kle av og på seg. Da er det din oppgave å observere om pasienten trenger hjelpemidler og hvordan de fungerer.
- Varme påvirker de motoriske nervefiberene og kan føre til at musklene blir så slappe at pasienten ikke orker å gjøre noen ting. Det er ubehagelig for pasienten. Da må du som helsefagarbeider forebygge dette. Ved å unngå at pasienten har det varmt i rommet og klær osv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar