Legemidler

Vi har begynt å jobbe litt med legemidler på skolen nå, og vi fikk lekse av læreren vår sist time. Vi skulle gjøre ferdig tankekartet vårt og lese kapittel 5 om legemidler. Det har jeg nå gjort, så derfor legger jeg ut tankekartet mitt her.

Hvis dere trykker på bildet så blir det større.

MS - Multippel Sklerose

I helsefremmende arbeid nå så har vi fått utdelt en sykdom hver som vi skal ha muntlig høring i, jeg fikk utdelt MS. Så her er litt om MS:

MULTIPPEL SKLEROSE

Anatomi:
- Myelin det påskynder overføringen av nerveimpulser til andre deler av kroppen. Og ved MS så er deler av Myelinet ødelagt, og det kan forsinke og til og med blokkere disse impulsene, noe som fører til en rekke symptomer.
- Når myelinlommen skades eller ødelegges, blir nerveimpulsene langsommere og langsommere, eller så føres de ikke videre i det hele tatt. Impulsene overføres nå langs hele lengden av nervefiberet, noe som tar mye lengre tid enn om den skulle hoppe fra knute til knute.
- Sykdommens forløp og symptomer avhenger av hvilke deler av nervesystemet som er rammet.


Årsak:
- Ukjent årsak, og det forskes mye omkring MS.
- Det er store geografiske variasjoner, rundt ekvator er sykdommen nesten ukjent mens lengre nord og sør en det så øker forekomsten. Derfor er det noen som tror at det kan være kost og miljø som kan ha en innvirkning på forekomsten.
- Det tyder også på arvelige faktorer, siden det er større forekomst i enkelte familier.
- MS er en autoimmun sykdom, altså det vil si at det er en sykdom der immunforsvaret angriper sin egen kropp.


Symptomer:
- Det avhenger av hvor i sentralnervesystemet skaden er og derfor varierer de sterkt fra pasient til pasient. Likevel så er det noen områder som rammes hyppig, for eksempel synsnerven.
- Typisk for MS er at pasienten har lange perioder uten symptomer(remisjon). Men når nye symptomer oppstår så er det sjeldnere og sjeldnere at de forsvinner helt igjen.
- Pasienten blir mer og mer hemmet av sykdommen, og det kan oppstå ulike symptomer.

Her er noen symptomer:
- svekket muskelkraft og problemer med koordinasjon: ustø gange, problemer med påkledning og med spising osv.
- Vansker med kontroll av urin og avføring
- Mentale forandringer: kan bli unaturlig oppstemt eller ha stemningsleie som svinger unormalt.
- mange blir ofte veldig fort sliten.

Undersøkelser:
Når en person misstenkes å ha MS, må den personen til nevrologiske undersøkelser.

Behandling:
- finnes ikke noe som kan helbrede MS. Men mange nye medisiner er under utprøving og har gitt gode resultater.
- er hovedsaklig medikamentell, det gis medisiner som: virker på symptomene, forkorter lengden på de akutte forverringsepisodene og har en bremsende effekt på selveste sykdommen.

Sykepleie ved MS:
- Det finnes mange grader av MS, det er mange som klarer seg veldig fint på egenhånd, men det finnes også de som er sterkt pleietrengende. Og det er de som er mest pleietrengende vi møter som helsefagarbeidere og det er de vi skal utøve sykepleie til.
- Så sykepleien blir alt fra litt hjelp til fullt stell. Sykdommen utvikler seg forskjellig, men ofte over lang tid.

- Økt trøtthet er et stort problem hos de som har MS. Pasienten kan trenge din hjelp til å planlegge dagen, legge inn hvilepauser. Og spare krefter til de aktivitetene hun ønsker å delta på. Du må tilpasse deg pasientens tempo og ta deg god tid når du skal hjelpe pasienten. - De med MS trenger fysisk trening, og da må du legge til rette og eventuelt hjelpe pasienten med å følge opp fysisk trening og øvelser.
- Pasienter med MS kan også få en del hjelpemidler som kan hjelpe de gjennom dagen. Eksempler på det er: forflyningshjelpemidler, elektrisk seng og hjelpemidler til å gå, spise eller kle av og på seg. Da er det din oppgave å observere om pasienten trenger hjelpemidler og hvordan de fungerer.
- Varme påvirker de motoriske nervefiberene og kan føre til at musklene blir så slappe at pasienten ikke orker å gjøre noen ting. Det er ubehagelig for pasienten. Da må du som helsefagarbeider forebygge dette. Ved å unngå at pasienten har det varmt i rommet og klær osv.

Det er mine notater, her er også et bilde som illustrerer hva som skjer med nerven:

(Litt utydeig bilde.)

MAT OG RELIGION

Oppgave 6 - side 59 - God Helse 2.

Dere skal ha julefeiring på sykehjemmet. Du er vikar og får ansvar for bestilling av matvarer og levering av varme måltider i julen. Gi eksempler på matvarer og levering av varme måltider i julen. Gi eksempler på matvarer til frokost og middagsretter du vil bestille for to eldre personer som er:

a. MUSLIMER:
Da får det ann å bestille kjøtt som er slaktet etter halal-reglene. De dyrearter som muslimer kan spise er for eksempel sau/lam, okse/kalv og fjærkre. Det er krav til hvordan dyrene skal slaktes. Eksempel på kjøttmiddager: storfekjøtt, sau, geit, fjørfe og andre dyr og fugler må være slaktet på en spesiell måte.

Hva er egentlig halal: Ordet betyr tillat, så det er altså den maten som er tillat for muslimer å spise. En muslim har ikke lov til å spise kjøtt som ikke er tilberedt etter halal-skikken. For det første er det bare noen typer kjøtt de får lov til å spise(de er nevnt overfor). Selve slaktingen må skje ved at de to hovedpulsårene i strupen kuttes med et raskt kutt. Kroppen skal tømmes for mest mulig blod så raskt mulig. Også luftrør og spiserør skal kuttes. Slaktingen bør gjøres av en muslim, og han skal si setningen: «bi-smi llah Allaho Akbar» (i Allahs navn Gud er større). Hodet til dyret bør legges mot mekka.


b. HINDUER:
Hinduer spiser ikke kukjøtt , altså storfekjøtt. Mange hinduer er vegetarianere og spiser ingen former for kjøtt. De drikker melk og de spiser melkeprodukter og smør. Så frokosten blir det ikke mye forandringer med, bare pass på å bestille masse forskjellige pålegg, så vet du at du treffer med noe. Når det gjelder Middagsretter går det ann å lage salater med brød.

c. JØDER som ønsker koshermat:
De spiser ikke svinekjøtt da grisen regnes som et urent dyr. Blod er tabumat, derfor skal dyrene slaktes på en spesiell måte etter bestemte regler. De kan heller ikke spise svineribbe, kokt og speket skinke, pølser, leverpostei eller biljong og gelatin laget av eller med svinekjøtt. Kjøtt fra hest, rovdyr og rovfugler spiser de heller ikke.
Kjøtt og melk skal ikke kokes sammen og det skal heller ikke serveres sammen.
Tillat mat kalles kosher. Siden det er så mange kjøttyper de ikke kan spise så ville jeg kanskje bestilt salat og kylling(som var tilberedet på en riktig måte) til middag. Og forskjellige oster til frokost og egg.

Hva er egentlig kosher: Jødiske spiseregler definerer mat som enten kosher eller treif (ødelagt, uren og derfor forbudt). Dyret må slaktes etter jødisk lov: undersøkes for sykdom og deformasjoner, og tømmes for alt blod. Det er også forbudt å blande kjøtt og melk.

SPESIALKOST

Idag driver vi å jobber med spesialkost. Vi fikk alle utdelt maten vi skulle lage, og hvilken sykdom eller om det var noe i maten vi ikke tålte.

Jeg fikk utdelt Diabetes. Jeg lagde Kjyllingfileet, fullkornspasta og salat med oljedressing til. Til mellommåltid lagde jeg to knekkebrød, et med lett ost og et med makrell i tomat. Og lett
yougurt.

Bilde av maten min:

trykk på bildet så blir det større.

Teori diabeteskost:
Kroppen til de som har diabetes 2 reagerer ikke slik de skal på insulinet - altså nedsatt insulinfølsomhet. Kroppens celler skal egentlig sleppe inn sukkeret, men det gjør de ikke hos folk som har diabetes type 2, så da blir resultatet at sukkeret blir i blodet og man får høyt blodsukker. Rundt 80% av de som har diabetes type 2 er overvektige, de burde gå ned i vekt. Da vil insulinfølsomheten øke. Derfor er det lurt å legge om kost- og mosjonsvaner. Noen kan ha behov for å bruke medikamenter eller insulin for å holde blodsukkeret nede.

Formålet med diabeteskostens er å:
- stablisere blodsukkeret.
- ha en normal vekt, altså ikke være overvektig.
- forebygge/forsinke utviklingen av diabetiske senkomplikasjoner.
- Tilstrebe normaliseringen av blodets innhold av fettstoffer.

Diabetes kosten skal inneholde LITE mettet fett og sukker! Og ha et høyt innhold av fiber.

Diabeteskosten i praksis:
- Reduser inntaket av synlig fett, for eks ved å skjære bort fettet på kotelettene.
- Spis magert kjøtt, fjærkre og alle former for fisk.
- Spis grovt brød, og bytt gjerne ut pasta og ris med fullkornspasta, pasta tilsatt fiber og brun basmatiris.
- Spis grønnsaker til de fleste måltider
- Spis maks 2-3 frukter daglig --> spredd ut over hele dagen.
- Innta begrensete mengder alkohol
- Fordel kosten over 5-6 måltider per dag.

Forslag på en dagsmeny for diabetikere:
Frokost: Grovt brød med skinke, lett gulost eller fiskepålegg, melk(skummet eller ekstra lett) og kaffe/te.
Mellommåltid: nøtter og gulrot.
Lunsj: Omelett, grovt brød med pålegg, kålrot/gulrot. Kaffe/te
Mellommåltid: grove knekkebrød med pålegg, youghurt og frukt.
Middag: kokt laks med opteter, agurksalat og brokkoli.
Aftens: 4 korn med melk.

Lenker til de andre i klassen:
Nadia - KREFT
Lena - KOLESTEROL
Trine -LAKTOSEREDUSERT KOST
Kathrine - CØLIAKI
Milena- ENERGI OG NÆRINGSTETT KOSTE

Dissekering av grisunger

Her er noen bilder fra når klassen dissekerte grisunger. Det var en spennende opplevelse!

Fra venstre: Vera, Nadia, meg, Trine og Lena

Her driver jeg og Lena og utforsker griungen.

Trine, Lena og meg.

Her er et bilde tatt når vi har snittet opp magen til grisungen.

kapittel 20

Oppgave: Lag en opplysningsfremvisning med illustrasjoner som forteller hvordan ulykker kan forebygges.

Gruppe 1, Trine og Marianne:
* Fallulykker: Hva brukeren selv kan gjøre for å forebygge fallulykker.


Gruppe 2, Milena og Kathrine:
* Fallulykker: Hvordan de ytre forholdene kan legges til rette for å forebygge fallulykker.


Gruppe 3, Vera:
* Forbrenning og brann.

besøk på sykehjemmet

Her er bilde Jorun Lyster tok av oss i klassen når vi var på besøk på sykehjemmet og hørte på henne snakke om lærlingstiden.